Store energiprodusenter som Shell har trukket seg fra et fremtredende initiativ som har som mål å etablere en global standard for «netto null»-utslipp, etter at et utkast til forslag i praksis krevde forbud mot utvikling av nye olje- og gassprosjekter, ifølge dokumenter gjennomgått av Financial Times.

De avtroppende selskapene inkluderer Shell, BP, norske Aker BP og kanadiske Enbridge, som alle forlot en ekspertrådgivningsgruppe opprettet av Science Based Targets-initiativet (SBTi). SBTi er et bredt referert klimastandardiseringsorgan, hvis sertifisering søkes av globale selskaper som Apple og AstraZeneca.

Denne bølgen av tilbaketrekninger fremhever økende spenninger mellom fossilbrenselindustrien og utviklende rammeverk for klimaansvar.

Tvist om nye olje- og gassprosjekter

Det kontroversielle utkastet skisserte et forbud mot utvikling av nye olje- og gassprosjekter fra selskaper som sender inn klimaplaner til SBTi – enten umiddelbart eller innen 2027, avhengig av hva som kommer først. Det oppfordret også til en kraftig nedgang i produksjonen av fossilt brensel, noe som vekket bekymring i hele energisektoren om at de foreslåtte standardene kan legge en ubrukelig vei mot netto nullutslippsmål.

Shell, som hadde deltatt med jevne mellomrom i SBTi-prosesser siden 2019, uttalte at de trakk seg etter å ha fastslått at utkastet «ikke gjenspeiler bransjens perspektiv på noen meningsfull måte».

Likevel gjentok Shell sin forpliktelse til å nå netto nullutslipp innen 2050, men understreket at enhver troverdig standard må tilby «tilstrekkelig fleksibilitet» og gjenspeile en «realistisk vei» for samfunnet.

Aker BP oppga begrenset mulighet til å påvirke den utviklende standarden som årsaken til tilbaketrekkingen, og insisterte på at den «ikke hadde noen betydning overhodet» for deres klimaambisjoner. Enbridge nektet å kommentere, ifølge Financial Times.

SBTi stanser arbeidet med olje- og gassstandard

Etter disse profilerte avgangene kunngjorde SBTi at de hadde «midlertidig satt på pause» arbeidet med sin olje- og gassstandard, med henvisning til «interne kapasitetshensyn».

Gruppen benektet imidlertid at avgjørelsen var påvirket av press fra industrien, og fortalte Financial Times at det ikke var «noe grunnlag» for slike påstander.

I mellomtiden dukket det opp rapporter om at SBTi også har utsatt og myket opp planlagte retningslinjer for finansinstitusjoner om finansiering av fossilt brensel.

Ifølge informerte kilder ble fristen for å begrense finansiering eller forsikring for selskaper som utvikler nye olje- og gassprosjekter utsatt fra 2025 til 2030, etter at David Kennedy, en tidligere EY-partner, ble SBTis administrerende direktør i mars.

Økende kløft mellom industri og klimastandarder

Denne utviklingen understreker et stadig dypere skille mellom klimamål og bransjens realiteter. Selv om forbrenning av fossilt brensel fortsatt er den viktigste årsaken til global oppvarming – og forskere understreker behovet for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C for å unngå irreversibel katastrofe – er olje- og gassindustrien fortsatt skeptisk til klimastandarder som effektivt krever stopp i leting og produksjon, med henvisning til bekymringer om energisikkerhet, investorinteresser og den globale evnen til å møte etterspørselen under energiomstillingen.

En kilde involvert i utarbeidelsen av standardene for olje- og gasssektoren og finanssektoren sa: «Jo lenger vi utsetter, desto mer dekning gir vi Big Oil.»

Til tross for disse tvistene fortsetter Shell og andre selskaper å offentlig forplikte seg til å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Likevel er rammeverkene og standardene som skal definere hva «netto null» egentlig betyr, fortsatt omgitt av kontroverser.

De fleste amerikanske aksjeindeksene falt tirsdag (med unntak av Dow Jones), ettersom investorer ventet på flere kvartalsresultater og overvåket utviklingen i handelsforhandlingene mellom USA og dets partnere, i forkant av de gjensidige tollsatsene som skal tre i kraft tidlig i august.

Handelsminister Howard Lutnick bekreftet at 1. august er en fast frist for starten av implementeringen av tollsatser, selv om han bemerket at dialogen med landene fortsatt kunne fortsette etter denne datoen.

Investorer følger nøye med på resultatene for andre kvartal. Så langt har 88 selskaper innenfor S&P 500 rapportert resultatene sine, og 82 % av dem overgår analytikernes forventninger, ifølge data fra FactSet.

Senere denne uken skal flere store amerikanske teknologiselskaper rapportere resultatene sine, og både Alphabet og Tesla skal kunngjøre resultatene på onsdag.

Klokken 16:22 GMT steg Dow Jones Industrial Average med 0,1 % (42 poeng) til 44 365 poeng. Den bredere S&P 500 falt med 0,1 % (8 poeng) til 6 297 poeng, mens Nasdaq Composite falt med 0,5 % (102 poeng) til 20 872 poeng.

Kobberprisene steg tirsdag under handelen, støttet av en nedgang i den amerikanske dollaren mot de fleste større valutaer, noe som presset det industrielle røde metallet tilbake mot sine rekordhøye nivåer.

Ifølge analytikere fra ANZ Bank i et notat rapportert av Reuters, forventes Trumps kunngjøring om en 50 % toll på kobberimport å føre til at det amerikanske markedet i større grad vil stole på innenlandske varelagre på kort sikt, noe som vil legge et nedadgående press på kobberprisene både på COMEX og London-børsen.

Data som ble offentliggjort onsdag viste at kobberlagrene ved London Metal Exchange økte med 10 525 tonn til totalt 121 000 tonn, ettersom åtte LME-lagre i Hong Kong offisielt startet driften denne uken.

I mellomtiden avsluttet demonstranter i Peru – verdens tredje største kobberprodusent – en blokade av en viktig kobbertransportrute som hadde vart i over to uker, ifølge en protestleder som snakket med Reuters sent tirsdag.

Samtidig annonserte Rio Tinto onsdag en økning på 9 % i sin kvartalsvise kobberproduksjon og anslo at produksjonen for hele året vil nå den øvre enden av veiledningen. Antofagasta rapporterte også en økning på 11 % i kobberproduksjonen i løpet av første halvår.

I en separat utvikling har kobbertilstrømningen til USA avtatt ettersom handelsmenn har forberedt seg på implementeringen av 50 % tollsatser, som skal tre i kraft 1. august.

I mellomtiden falt den amerikanske dollarindeksen med 0,3 % til 97,6 poeng innen 16:05 GMT, etter å ha registrert en topp på 97,9 og en bunn på 97,5.

I amerikansk handel steg kobberfutures for levering i september med 0,8 % til 5,68 dollar per pund klokken 16:02 GMT, og nærmet seg rekordhøyden på 5,70 dollar per pund satt 8. juli.

Bitcoin-prisene steg tirsdag, etter å ha hentet seg inn igjen fra tidligere tap som kom midt i en bølge av gevinsttaking i det bredere kryptovalutamarkedet etter sterke gevinster de siste to ukene.

Kryptovalutaen steg i løpet av den europeiske handelen, støttet av betydelige institusjonelle kjøp. Strategy Inc. avslørte mandag at de hadde økt sin Bitcoin-beholdning, og eier nå nesten 3 % av den totale globale omløpsmengden.

Bitcoin hadde nylig steget til rekordnivåer over 123 000 dollar, og altcoins viste også betydelige gevinster midt i optimismen rundt viktig amerikansk kryptoregulering. Stemningen ble ytterligere løftet av en kunngjøring fra Trump Media & Technology Group (Nasdaq: DJT), som avslørte en Bitcoin-reserve på 2 milliarder dollar.

Den positive oppgangen avtok imidlertid tirsdag. Bitcoin trakk seg kraftig tilbake fra de siste toppene, mens altcoins også registrerte tap etter flere sterke økter.

Risikoappetitten ble også dempet av økende usikkerhet rundt president Donald Trumps kommende tollbeslutninger, som skal tre i kraft 1. august, samt markedsforsiktighet før neste ukes møte i Federal Reserve.

Klokken 01:40 ET (05:40 GMT) var Bitcoin ned 1 % til 117 210,3 dollar.

Trump Media avslører en beholdning på 2 milliarder dollar i Bitcoin

Mandag annonserte Trump Media at de hadde kjøpt Bitcoin til en verdi av omtrent 2 milliarder dollar, etter å ha samlet inn nesten 2,3 milliarder dollar for å etablere en strategisk kryptoreserve.

Nyhetene førte først til at Trump Media-aksjene steg med 9 % i intradagshandelen, før de avsluttet sesjonen med en gevinst på 3,1 %.

Dette trekket understreker tidligere president Donald Trumps økende interesse for kryptovalutaer. Flere medlemmer av familien hans har lansert kryptoforetak i år, inkludert World Liberty Financial Group og meme-mynten $TRUMP – prosjekter som har styrket Trumps personlige formue.

Tidligere i år signerte Trump presidentordrer om å opprette en strategisk Bitcoin-reserve og utnevnte en «kryptotsar» i Det hvite hus. Hans økende støtte til sektoren ble ytterligere sementert av hans nylige signering av GENIUS Act, et lovgivende rammeverk for stablecoins. Loven har vært en sentral drivkraft for den nylige kryptooppgangen, og signalisert økt aksept fra amerikanske regulatorer.

Likevel har Trumps pro-krypto-holdning ført til bekymringer om potensielle interessekonflikter, ettersom hans lovgivningsmessige handlinger direkte påvirker verdien av eiendeler han angivelig eier.

Kryptopriser i dag: Altcoins trekker seg tilbake etter oppgang

Det bredere kryptovalutamarkedet falt sammen med Bitcoin, ettersom investorer sikret seg gevinster etter forrige ukes kraftige oppgang.

Politisk og handelsmessig usikkerhet – sammen med forventninger rundt Feds kommende rentemøte – fortsetter å tynge appetitten for høyrisikoaktiva som kryptovalutaer.

Per 13:59 GMT var Bitcoin opp 1 % på CoinMarketCap til 119 300 dollar.